Tanker etter første samling

Etter første samling sitter jeg igjen med mange inntykk, men kanskje det som har festet seg best er i relasjon til innledningen av første samling: kvalitet på offentlige nettsteder.

 

Og det som slo meg var eksemplet NTNU og at en organisasjon som bør og helt sikkert har de tekniske ressursene til å kunne tilby strømlinjeformede tjenester ikke organisasjonsmessig er i stand til det. Det siste er min udokumenterte påstand, men jeg gjør meg mine tanker når en faglærer ikke får dekket sitt behov for kommunikasjon via web 2.0 teknologi (Web 1.0 bør vel snart legges død….) innad ved NTNU, men i stedet må gå til reklamefinansierte tjenester for å kunne gi den opplæringen han ønsker.

Mitt poeng ved dette er at skuffende lite er skjedd siden jeg først startet som student i 1991 og nå, 17 år sendere) vender tilbake som deltids student). La meg komme med noen sammenligninger:

I 1991 begynte jeg som student ved Universitetet i Trondheim (nåværende NTNU) og måtte i løpet av mine første uker besøke en rekke kontorer for å komme i gang. De jeg klarer å komme på er:

 

·        Studiekontor – registrer meg

·        Samskipnaden – få studiekort

·        Lånekassen – for å hente ut lån

·        Studiekontor – for å melde meg opp til eksamen

·        Instituttkontor – hente forelesningsplan og studiehåndbok

·        Vaktmesterkort – få adgangskort

·        Biblioteket – få lånekort

·        Studentutvalget – få leie bokskap

 

 

Hvordan er situasjonen  i 2008:

Vel, informasjonen om studiet ligger både på www.ntnu.no og på http://egovernment.wikispaces.com/, så langt er alt vel. Men deretter må jeg også forholde meg til at NTNU ikke klarer å levere verken wiki eller blog og dermed opprette dette med egne brukernavn og passord. NTNU klarer heldigvis å tilby både LMS og bibliotekstjenester og til og med med felles brukernavn/passord.

Så når jeg skal sammenligne velger jeg å trekke paralleller mellom kontorer. Mens jeg i 1991 måtte fysisk møte opp på ulike kontoret (etter å ha lett meg fram til informasjon om hvor jeg skulle), må jeg i 2008 bevege meg fra det ene digitale kontoret til det andre. Fremdeles må jeg lete meg fram slik at jeg finner ut hvor jeg skal gå for å få informasjon. Heldigvis kan jeg nå sitte i sofaen å gjøre det samme som jeg for 17 år siden brukte noen dager på å gjøre fysisk

Uansett: arbeidsflyten eller prosessen for hvordan en ny student eller en etterutdanningsstudent skal forholde seg til fra søknad om opptak til avlagt eksamen kan det virke som om ikke akkurat er i fokus. Hadde det vært det hadde jeg forventet at jeg kunne forholde meg til en url, med ett brukernavn/passord og med tydelige steg som viste hva jeg måtte gjøre for å kunne både begynne og avslutte studiene.

Kanskje dette er en utfordring NTNU og andre universitet og høgskoler kan jobbe med?